Bjørn Ole Gilde

 

  Ethvert realisert øyeblikk må nødvendigvis alltid ha eksistert i form av sin potensielle tilblivelse, forut for realiseringen. Altså, hvis alt realisert (realiteten) alltid eksisterer i form av sin potensielle tilblivelse, forut for realiseringen, kan vi konkludere med at en ‘ tidløs tilstand av uforandret potensial ’ må ha vært utgangspunktet for realisering prosessen. Denne initiale potensial tilstanden var uforandret inntil den første forandring (realisering), og uten forandring gir tid ingen mening. Hvor dette potensialet kom ifra? er et meningsløst spørsmål. Det hadde alltid eksistert, hvorfor? Det finnes ikke noen svar på slike spørsmål, og man må akseptere dette på samme måte som at en sirkel er uten begynnelse, eller ende. Hvorfor realiseringen ved et punkt begynner å bevege seg? Et tilstedevær av potensial vil nødvendigvis, innenfor rammen av en uendelighet, begynne å realiseres, uten noen årsak utover potensialet i seg selv. Dette initiale potensial er Guds allmakt (omnipo

  Vår kunnskapsbase oppdateres stadig av ny informasjon. Men vi kan ikke velge å tenke bedre ideer på bestilling, vi må forske og studere over tid for så oppdage den nye informasjonen som ikke var tilgjengelig på det tidligere stadium. Hvis vi kunne tenke frem bedre tanker og ideer fortløpende uten noen begrensning ville hjernen vår kraftig overbelastes.  Hvis en ny oppdagelse avdekket det neste steget mot stadig bedre forståelse som videre åpnet døren inn til enda mer informasjon som igjen ga nye innsikter og enda mer kunnskap, ville denne prosessen på kort tid akselerere til et punkt hvor den elektrokjemiske aktiviteten i hjernen blir så kraftig at hjernen kortslutter.   Det er derfor en type 'sikkerhetsmekanisme' plassert mellom 'allvitenhet' og vår subjektive kunnskapsbase. Dette sikrer at kun en mindre mengde ny innsikt vil kunne oppnås innenfor en gitt tidsramme, og på denne måten unngår man at vi får tilgang til for mye kunnskap.  Vi har altså ikke direkte aksess

 Selv om jeg er uføretrygdet betyr ikke det at jeg ikke jobber om dagene. Mye av min tid går med på en stadig utvikling av min kunnskapsbase, samt et forsøk på å opprettholde en viss oversikt over hva som foregår på den blå planeten. I tillegg driver jeg et kreativt arbeid i form av en spesialisert forskning innenfor bevissthet og intelligensutvikling.  Dette blir oppfattet av psykiatrien som symptomer på min schizofreni diagnose, og de påstår at jeg driver et kvasivitenskapelig arbeid som en del av min kronisk psykotiske tilstand. Hva dette arbeidet innebærer er bla utformingen av en verdensmodell som inkluderer elementer som vil være vanskelig for folk flest å oppfatte som en del av realiteten. Som eksempel kan jeg nevne 9/11 - 2001, hvor jeg (og mange andre) mener den offisielle forklaringen ikke henger på greip. Uansett hva sannheten er vedrørende den tragiske dagen for 20 år siden, er ikke mine spekulasjoner resultat av psykisk sykdom.  Den spesialiserte forskningen jeg (sammen 4